Hanne Kolstø

Hanne Kolstø er en av Norges aller mest eksperimentelle, kunstneriske og store stemmer. Musikken hennes kan best beskrives som intellektuell norsk pop med en sjel og hjerte som er til å ta og føle på. I 2012 gjestet Hanne Torpfestivalen som en av headlinerne, og vi kan trygt si at ingen av oss erfarne torpere har vært de samme siden.

Uredd og blyg på samme tid

Uansett om en liker Hanne Kolstø eller ikke er det ikke til å stikke under en stol at hun er en utrolig produktiv artist. Siden solokarrieren hennes ble startet i 2011 med «Riot Break» har hun gitt ut et album i året, i tillegg til noen live-album her og der. Etter debutalbumet kom «FlashBlack» i 2012, «Stillness and panic» i 2013, «Forever Maybe» i 2014, «While We Still Have Light» i 2015 og «Fest Blikket» i 2016. Debuten i 2011 fikk Morgenbladet til å omtale Hanne som «[…] bedre enn Beatles». Sistnevnte album markerer en overgang til å synge på sunnmørsk, og vi møter en ny Hanne Kolstø som denne gangen fremstår som en skjør og sentimental pop-kunstner.

Men redd og overfølsom er Hanne absolutt ikke. I løpet av hennes nå syv år lange musikalske soloreise har hun tatt oss med gjennom et eksperimentelt og variert indie-landskap av elektronisk, rocka og pompøse toner. Hannes mange musikalske sider kommer tydelig frem i det varierte lydlandskapet hun har skapt i løpet av karrieren sin. Det er nettopp denne nytenkningen som gjør Hanne til en så spennnede artist. Hun tillater seg selv å stadig fødes på nytt, og gir hvert av albumene sine en unik feel, som som regel høster ros og lovord fra et nærmest unisont kritikerkor.

De mange gode anmeldelsene har også gjort Hanne Kolstø til en gjenganger på Spellemannsprisen, hvor hun har blitt nominert fire ganger som beste popsolist, popartist og for beste popalbum. I 2016 ble Hanne også nominert til Edvard-prisen i åpen klasse for «While We Still Have Light» og i 2014 vant hun Forbildeprisen for albumet «Stillness and Panic».

Fra idrettslinja til musikkavhengig

Hanne Kolstø ble født i 1981, og skulle egentlig bli fotballspiller eller snekker. På midten av 90-tallet gikk hun nemlig på idrettslinja på videregående hjemme i Sykkylven, Møre og Romsdal. Det lille tettstedet på Sunnmøre er, som de fleste områder i fylket, preget av et vakkert dalføre og et alpint fjellandskap, noe som trolig var med på å påvirke Hannes musikalske lydbilde.

For det var heldigvis musikken som til slutt vant over fotballen og snekringen, og Hanne selv beskriver det å lage musikk som et talerør for noe hun har inni seg, som ellers ikke hadde kunnet komme ut. For henne er musikken nærmest som et rusmiddel, som får henne til å føle seg bedre etterpå. Kanskje det er nettopp denne avhengigheten som gjør henne til en av Norges aller mest produktive musikere.

Tekstmessig treffer Hanne alltid en nerve, med sine nøye gjennomtenkte, filosoferende og sårbare lyrikk. I samspill med de lekende melodiene med varierte elektroniske harmonier blir sangene hennes ekte pop-perler, uten at de er noen lettvektere eller inviterer til enkle lytteropplevelser. Det som derimot er enkelt er å bli dradd inn i hennes litt underfundige, ettertenksomme elektronika-univers, der Hanne Kolstø selv er den største stjernen på himmelen.

Da Hanne ble torper

Knapt et år etter Hanne Kolstøs spede start på solokarrieren var vi så heldig å få besøk av henne på Torpfestivalen. Selv hadde hun hørt lovord om festivalen og var i en absolutt storform under hele opptredenen. Det kunne merkes på publikum, som flokket til låven for å bli trollbundet av Hannes svevende melodier. Mot slutten av konserten var det knapt et tørt øye å se, og det er nok ingen overdrivelse å si at samtlige av tilskuerne gikk gjennom en musikalsk metamorfose etter denne opptredenen.

Privacy Policy